• Basel Kadem

Vesten styrker aggressiv islam


Bilde: Chappatte.


Det er mange som påberoper seg å være liberale og ytringsfrihetsforkjempere, men som selv ikke anvender prinsipper om ytringsfrihet når de opplever at det strider med deres agenda.

Dette kan sies å gjelde bloggen Document.no som jeg nylig ble gjort oppmerksom hadde omtalt meg som ekstremist, og nektet meg muligheten til tilsvar.

Journalist Hanne Tolgs kommentar på mitt innlegg i Dagbladet uttrykker dessverre en tendens til å være selektiv med å plukke ut elementer en misliker hos meningsmotstandere, samtidig som man overser hovedbudskapet motparten uttrykker.

Hev deg over å bruke ekstremisme-kortet

Tolg begynner med å henvise til en artikkel som ble publisert i fjor av Nettavisen der jeg hadde blitt omtalt som en ekstremist og ikke fått muligheten til å svare tilbake – noe som er et brudd på Vær Varsom-plakaten – og som jeg tror skyldes press fra salafister i allianse med venstrevridde statsstøttede organisasjoner som i en årrekke har forsøkt å nekte meg mikrofonen og tilgang til det offentlige ordskiftet under påskuddet om at jeg er ekstrem eller sekterisk, til tross for at jeg aldri har oppfordret til hat eller vold mot annerledestroende.

Tolg kaller meg videre for en ekstremist. Ekstremisme er et relativt begrep; hva som er ekstremt eller ikke, kommer an på den som ser. Tolgs arbeidsgiver blir jo selv omtalt som høyreekstrem og islamofobisk. Min oppfatning er at plattformer som mange kaller for alternative medier, eksisterer fordi de tradisjonelle mediene gir et unyansert virkelighetsbilde; derfor bør alternative medier være plattformer med analyser og meninger som vanligvis ikke slipper til. Man bør heve seg over å vise til feige, målrettede, personangrep og skremselspropaganda når man prøver å illustrere et poeng.

Er nikab og hijab kvinneundertrykkende?

Jeg hadde satt pris på om Tolg kunne kommet med et logisk eller fornuftig argument som beviser at nikab eller hijab er kvinneundertrykkende. Istedenfor kommer hun med en avledningsmanøver ved å vise til «hvor langt» jeg befinner meg unna norsk kultur. Jeg tror riktignok ikke på nasjonalisme, men faktum er at både jeg, min finske kone og barn anser oss selv langt mer europeiske kulturmessig enn vi noensinne vil forbinde oss med arabisk kultur der våre foreldre kommer fra, og vi har til og med blitt beskyldt av konservative trosfeller for å være for «vestlige» i vår tilnærming til islam.

Påstanden om hijab, nikab og liknende som kvinneundertrykkende hviler på premisser i den vestlige liberalismens ideologiske rammeverk. Liberalismen er i stor grad basert på det hedonistiske prinsippet; derfor er forståelsen for rett og galt ofte basert på subjektive oppfatninger. Liberalismen er i beste fall inkonsistent i taklingen av problemstillingen om hvorvidt hijab eller nikab er undertrykkende, nemlig fordi mange vil hevde – subjektivt – at de ikke er undertrykkende.

En blanding mellom hummer og kanari

Det er veldig utbredt at en blander mellom (1) det religiøse grunnlaget for hijab, nikab og liknende, og (2) totalitære bevegelsers bruk av disse plaggene til politiske formål, slik som det gjøres av det Muslimske Brorskapet, Irans regime og flere.

Religiøst motivert tildekning er kun et utslag av en lov i forholdet eller kontrakten mellom mennesket og Gud. Slik tildekning representerer intet hinder fra for eksempel utdanning, forretningsvirksomhet eller samfunnsengasjement. Min kone gikk selv ikledd nikab og burka i flere år, selv da jeg som ektemann mente at det ikke var nødvendig, og det hindret ikke henne fra utdanning, jobb og selvutvikling. En av mine bekjentes søstre i England går ikledd heldekkende burka, og det har ikke hindret henne fra noe; kvinnen har tatt en mastergrad i datavitenskap, jobber og har også bidratt med 3D-animasjonsvideoer til min tidligere arbeidsplass.

Vesten styrker aggressiv islam

Tolg, i likhet med mange, er mer frustrert over harmløse plagg som hijab, nikab og liknende, enn det faktum at Vesten indirekte støtter voldelig militant- og politisk islam og at Vesten selv bidrar til sin egen ødeleggelse på flere måter. Det er et håp fra min side at Vesten innser at deres politikk bidrar til styrkingen av aggressiv militant- og politisk islam. Jeg har i en årrekke drevet opplysning om dette, og kun i ett år har jeg tatt dette til et større nivå ved å bringe slik opplysning til det offentlige norske ordskiftet. Særlig gjelder dette om forholdene til Saudi-Arabia og Iran, som begge påtar seg den politiske rollen i prøve å representere henholdsvis «sunni» og sjia-retningene i islam, samtidig som de begge driver proxy-terrorisme i området. Selv president Donald Trump, som er populær blant høyreorienterte og islamkritikere, har sterke relasjoner med saudiene.

Den nylige halshuggingen i Frankrike er et utslag av salafismens fremvekst. Salafismen vokser på grunn av økt saudisk finansiering, som kan fortsette takket være velsignelsen til økonomiske forhold mellom Vesten og saudiene samt Vestens anerkjennelse av islamen som salafister forfekter. Sistnevnte gir nemlig salafistene akkurat den definisjonsmakten de vil ha, og gir dem bedre forutsetninger til rekruttering.


Opprinnelig publisert 30.10.2020 på Resett.