• Basel Kadem

Skattepenger skal tjene folket, ikke ødelegge for dem


Bilde: Pixabay.


En stats primære funksjon skal være at den tjener folket, ikke omvendt. Stat og regjering skal ikke være arena for karriereopportunister som leker med offentlige ressurser og er mest opptatt av å styre og kontrollere folket, istedenfor å tjene dem.


En vanvittig pengesløsing


Det er sjelden noe provoserer meg mer enn at skattepenger betalt av ordinære, hardtarbeidende, borgere, misallokeres på en måte at det går på bekostning av de trengende og hemmer forebygging av reelle utfordringer.


Norge var ikke verdens rikeste land før oljen ble ett av landets viktigste økonomiske kilder. Oljen har bragt med seg mye godt og dannet grunnlaget for en relativt suksessfull velferdsstat. Oljeindustrien, med hva den har bragt av muligheter til materielle goder, har dessverre åpnet muligheter for opportunister som er mest interesserte i å danne en politisk karriere der de kan vinne materielt og skape et omdømme.


En av oljens dårlige sider er at den har skapt incentiver til en uheldig sløsekultur og misbruk av offentlige ressurser i det man «ikke vet» hva man skal gjøre med et overflod av penger. Noe av dette har jeg sett hos mine egne; arabere er generelt et veldig rasistisk og materialistisk folkeslag. Særlig i Gulfen med beduinenes olje-kalifater ser man en vanvittig sløsekultur og overlegenhet overfor andre «mindreverdige» arabere som ikke har vært så økonomisk heldige.


Sosialdemokratiet har sviktet mange


I Norge er misakollering av offentlige ressurser ikke begrenset til skyhøye lønninger, spesielle ordninger som sikrer et liv i sus og dus til politikere, og til eliter som inviteres til kongens palass på dyrt forberedte måltider. Ressursene brukes også til særbehandling av nyankomne innvandrere under påskudd av integrering istedenfor at det satses på raskere sysselsetting eller mer hjelp til flyktningenes nærområder.


Fremdeles er det mange norske borgere som sliter med å skaffe seg en inntektskilde, som ikke eier sitt hjem og ikke eier et transportmiddel. Selv utenfor bygningen der de folkevalgte er ment å gjøre jobben sin – Stortinget – kan en se hjemløse og uteliggere tigge på fortauet for å overleve.


Innvandrermiljøers ekstra utfordringer


Som en med innvandrerbakgrunn og som vokste opp deler av ungdomstiden i et ghetto-miljø, kjente jeg på denne misallokeringens konsekvenser. Innvandrermiljøer er allerede plaget av internrasisme, og materiell velstand spiller en rolle i å definere den respektive klanens- eller etniske gruppens sosiale rang i forhold til andre klaner eller etniske grupper. Det er på generelt grunnlag en oppfatning hos innbyggere i slike miljøer – særlig hos ungdommen – at det er vanskelig å få en jobb i Norge. Mangel på en inntektskilde fører naturligvis til mer økonomisk og sosial ydmykelse, noe som alene er nok til å fortære individets selvtillit og psykiske helse.


Det er ikke så lett som mange tror at «det er bare å gå til NAV». Erfaringen til undertegnede og mange bekjente er heller at NAV er mest interessert i å finne en grunn til å ikke måtte hjelpe de i nød, istedenfor å faktisk ville hjelpe. Mange av mine bekjente slet med rus, stress og depresjon på grunn av økonomisk svikt fra systemet. Når staten bryter sin del av den sosiale kontrakten mellom borger og stat, er det en naturlig kjemisk reaksjon for den sviktede å miste tilliten til systemet. Veien er da veldig kort til desperate utveier, slik som svart arbeid, organisert kriminalitet eller til og med radikalisering.


Gud trenger ikke moskeer og templer


Det bør være selvinnlysende både for troende og ikke-troende, at uansett hvor viktig religion måtte være for mennesker, skal det ikke være slik at «å tjene religionen» skal gå på bekostning av de trengende og de svake. Jeg velger å ha et fornuftig forhold til religion, ikke et blindt, og heller ikke et liberalt. En av de beste måtene å tjene Gud på, er å bruke ens frie vilje og tilgjengelige ressurser til å hjelpe Guds skapninger med det gode. Gud er selvtilstrekkelig og har ikke behov for moskeer og templer, og i det tilfelle det er en «motsetning» skal man prioritere å hjelpe de trengende, styrke økonomien og øke velstanden, fremfor å bygge tilbedelseshus.


Statsstøtten til trossamfunn burde for lengst vært opphevet. Dette for å ikke nevne at det er flere som misbruker denne ordningen til å drive forretningsvirksomhet, og at flere trossamfunn er sympatiske med terrorregimer og -organisasjoner.


Hedonister skal ikke få definisjonsmakten til frihet


Nylig gikk organisasjonen Født Fri konkurs. Født Fri er en av mange såkalte ideelle organisasjoner som har tjent materielt på den norske statens sløsing av offentlige ressurser på såkalte ideelle formål, men som egentlig kun tjener en hedonistisk agenda. En rekke andre såkalte ideelle organisasjoner, slik som FRI, Skeiv Verden og Salam, har mottatt statsstøtte under påskuddet om at de skal fremme skeives interesser.


Grunnlaget for driften til Født Fri var nemlig statsstøtte. Det var bra gjort av staten å stanse støtten, men dessverre skyldtes stansen forhold internt i organisasjonen, når det egentlig er grunnleggende feil å støtte slike grupper til å begynne med. Jeg har absolutt intet hat mot skeive. Selv i den fundamentalistiske, islamistiske, tilnærmingen – som jeg tilhørte før – er det intet hat mot homofile eller ønske om å skade dem.


En intolerant og anti-liberal liberalisme


Det er et paradoks at grupper som egentlig dyrker sine begjær, fremstiller seg som «de frie», tilegner seg sympati fra innflytelsesrike, mottar finansiell støtte fra staten, kaprer ideen om frihetskamp for å så bruke dette som ammunisjon mot sine motstandere, tilskrive dem holdninger de ikke har og svartmale dem som «fiender av frihet». Ikke nok med det, men de går så langt som å drive arbeid som begrenser handlingsrommet til deres meningsmotstandere; knebler deres ytringsfrihet under beskyldninger om «hatprat og rasisme» og driver lobbyvirksomhet der de bidrar til indoktrinering av små barn i retning av å fremme, eksempelvis, LHBT-fenomenet, normalisering av abort og svartmaler konservative – uavhengig hvilken konservativ ideologi det er snakk om.


Samtidig mottar de som driver slik aktivistisk sabotasje i sin agenda om å dyrke begjær, finansielt støtte fra staten og politikeres velsignelse. I så måte er en slik misallokering av offentlige ressurser ikke bare hemmende for å dekke andre og viktigere behov, slik som å hjelpe de trengende, men også direkte skadelig for befolkningen, fordi støtten går til ting som strider med det normative.


Virkelig frihet er å følge fornuften


Virkelig frihet er ikke å underkaste seg sine begjær, men derimot å tenke fritt og følge fornuften. Virkelig frihet er å ikke la sine holdninger, meninger og tanker undertrykkes av andre, verken av blinde religiøse dogmer, anti-religiøse, hedonistiske, trender eller statlige føringer for hva som er rett og galt.


Offentlige ressurser tilegnet fra hardtarbeidende, skattebetalende borgere skal brukes til å tjene folket, hjelpe de trengende, ta nytte av naturressurser og skape arbeidsplasser til arbeidsledige. Det skal ha en av-folket-til-folket-funksjon, og ikke sløses på materielle goder til politikeres og eliters lommer, bygge tilbedelseshus, promotere mytologier, illusjoner eller trender som strider med våre biologiske forutsetninger.


Opprinnelig publisert 20.01.2021 på Resett.

Rafida Norge

En assosiasjon som jobber med reform; opplysning; bekjempelse av militant-, terroristisk- og politisk islam; fremmer dialog, sameksistens og ytringsfrihet.

Kontakt

info@rafida.no

Postboks 4332 Nydalen
0402 OSLO

Følg

  • Facebook - White Circle
  • Twitter - White Circle
  • YouTube - White Circle
  • Instagram - White Circle

© 2020 Rafida Norge

Design: BULB Media