• Redaksjonen

RN-leder besvarer Nettavisen














Bilde: Nettavisen.


I forbindelse med en kronikk publisert på Nettavisen, ble Sheikh Basel Kadem, kronikkens forfatter og stifter av Rafida Norge, e-post-intervjuet med spørsmål fra nevnte medieaktør.


Ideologi og metodologi


- Nettavisen: Først, for at vi som utenforstående skal forstå hvilken retning innen islam du tilhører og hvilken kontekst vi skal lese din ytring i, hvor vil du plassere deg selv i dette religiøse landskapet og den sjiamuslimske tradisjonen? Si gjerne noe om i hvilket land Rafida har fotfeste, hvor du selv har dine røtter (hvis andre land enn Norge) og om det for eksempel finnes Rafida-moskeer i Sverige og Danmark.


- BK: Jeg tilhører den sjiaislamske retningen som identifiserer seg som Rafida. Det arabiske begrepet “Rafida” er flertallsformen av entallsformen “Rafidi”. Begrepet oppramser vår ideologi og metodologi. Lingvistisk betyr det “benektere” og refererer til sjiamuslimer som har som kjennetegn å ta avstand fra tyranner ikledd islamsk drakt og ideologiene dannet av disse. Dette begrepet finnes nevnt i beretningene av Profetens Familie, våre 12 hellige Imamer. I den forstand er altså de fleste sjiamuslimer på kloden Rafida, og dermed holder Rafida til i de landene der sjiamuslimer generelt holder til, hovedsakelig Irak og Iran. Det finnes selvsagt Rafida sjiamuslimske menigheter i Sverige og Danmark, også i Norge, som vi deler samme teologiske oppfatning med men ikke nødvendigvis er enige med i forhold til misjoneringsmetodologi og arbeid.


- BK: Rafida sjiamuslimer er betydelig forskjellige fra andre muslimske trosretninger. For å gjøre det veldig kort, er vår tro: tro på eksistensen til kun Én Gud, og at Gud ikke er bundet av tids- og stedsrammer; tro på at Profeten Mohammed er Guds siste Profet, og at han er fri for synd og feil; tro på de 12 Imamene fra Profetens Familie som frie for synd og feil, og at de er Profetens rettmessige etterkommere og arvtagere; tro på døden, livet i Mellomverdenen, Oppstandelsen, Dommedagen og eksistensen av Paradiset og Helvete; tro på at kalifene Abu Bakr og Umar, deres døtre Aisha og Hafsa, samt kalifene Uthman, Mu’awiya, de umayyadiske kalifene og de abbasidiske kalifene, er fiendene til Profeten og hans Familie, og at de straffes i Helvete for evighet for deres ugjerninger, ikke minst for mordene på Profeten og hans Familie.


Sahih Bukhari og Sahih Muslim


- Nettavisen: Når du referer til hadith-samlingene Sahih Bukhari og Sahih Muslim, er det vanskelig for for meg som ikke-lærd på dette området og sette påstandene i kontekst, men jeg antar dette er tolkninger som sunnimuslimer vil protestere på, for eksempel når du sier at disse skriftene skildrer profeten som pedofil, som sadist og som umoralsk. Hvis sunnimuslimer hevder at dette er falsk propaganda om sunnimuslimer og deres tekster, hva svarer du da?


- BK: Min kritikk er ikke kun rettet mot de to nevnte hadith-samlingene, men også mot de hadith-samlingene som er mest utbredt blant majoriteten av muslimer. Skildringene jeg nevnte i kronikken er heller ikke de eneste Profeten gis i disse bøkene. Dessuten finnes også skildringer som jeg tar avstand fra, om andre Profeter enn Mohammed, bl.a. Josef og Moses. Mitt svar til de som hevder at mine påstander er falsk propaganda, er at jeg kan vise til de tekstene som bekrefter mine påstander, og la tilskuerens sunne rasjonalitet dømme.


Ansvaret for voldelig radikal islam


- Nettavisen: Du nevner ikke den sunnimuslimske majoriteten med ord i din kronikk, men mellom linjene kan det se ut som om du mener at voldelig radikal islam først og fremst er noe sunnimuslimene må ta ansvar for. Er det en gal eller korrekt tolkning av teksten din? Samtidig ser jeg i siste avsnitt at du såvidt er innom kritikk av sjiaretningen, når du nevner Khomeini. Kan du kort utdype og forklare hvordan du ser for deg at islam bør reformeres, og hvordan både sunnier og sjiaer kan bidra til dette?


- BK: Jeg nevner ikke trosretningen ‘sunni islam’ med ord, fordi det blir veldig urettferdig. Voldelig radikal islam er en ideologi vi mener har korrumpert alle trosretninger, og derfor blir det ikke riktig å legge hele skylden på kun én trosretning. Dessuten begynte ikke den tradisjonelle trosretningen ‘sunni islam’ å eksistere før noen hundre år etter Profeten. Men ettersom den retningen er den som hovedsakelig helliggjør individene vi mener satte grunnlaget for voldelig radikal islam, blir det naturlig å si at vi mener den tar det største ansvaret for islamsk terrorisme. Ikke minst er de aller fleste islamske imperier og stater som handlet kriminelt, tilhørende denne retningen.


Dannelsen av voldelig radikal islam


- BK: Voldelig radikal islam mener vi ble dannet av de to første kalifene Abu Bakr og Umar. Den ble ikke formelt erklært som en ny religion og ble heller ikke gitt noe spesielt navn. Det var slik at ettersom religionen Profeten forkynte hadde fått fotfeste i den arabiske halvøy, var det uaktuelt for kalifene å forsøke å forkynne noe helt nytt. Derfor så de det mer passende å fortsette å beholde en utvendig islamsk opptreden, og dermed gradvis innføre nye elementer til islam som skulle fungere som doktriner og rettskilder til islamsk lære og lov. På denne måten ville det være enklere å holde befolkningen under kontroll og beskytte sine maktposisjoner. Det var denne nye ideologien de hadde som ble regnet som mainstream islam under deres regjeringstid, og som ble videreført av bl. a. kalifene Uthman, Mu’awiya og de umayyadiske og abbasidiske kalifene. Disse nye elementene finner vi mye av i hadith-samlingene Sahih Bukhari og Sahih Muslim. Forutenom beretningene som ble fabrikert av kalifene og deres ansatte der Profeten skildres som voldelig, sadistisk, seksuelt pervers osv. eksisterer en haug beretninger som har med doktrine å gjøre. Eksempelvis kjøpte kalifen Umar jødiske- og kristne prester for å konvertere til islam og så forkynne jødisk og kristen lære i Profetens Moske i Medina men attribuere de til Profetens tunge. Det er herfra vi finner beretninger om bl.a. guddommelig antropomorfisme (attribuering av menneskelige egenskaper til Gud), anti-kristus (også kalt “den ett-øyede Dajjal” av mange muslimer). Foruten jødiske- og kristne trosoppfatninger ble det innført elementer fra zoroastrianisme, arabisk hedenisme og romersk mytologi. Det kanskje viktigste doktrinære elementet som fungerte var troen på guddommelig determinisme, som i korte trekk går ut på at Gud har bestemt alt og at mennesker ikke kan gjøre noe med det, og dermed kunne kalifene si: “Det er Gud som har bestemt at vi skal herske over dere. Dere skal derfor ikke protestere, men underkast dere til Guds bestemmelse.” Disse doktrinene, blandet med islam, satte senere grunnlaget for trosretningen ‘sunni islam’. 


Sjiamuslimske ekstremister


- BK: Min korte kritikk av sjiamuslimske ekstremister skyldes plasshensyn. Khomeini mener vi var en blodig diktator i skikkelsen av en religiøs lærd. Khomeini tilhører dog ikke Rafida ideologien, men var faktisk den type sjiamuslim som tendenserer mot sufisme og mystikk og trodde på panteisme (troen på at alt i eksistensen er Gud). Andre ekstremistiske sjiamuslimer vi tar avstand fra og mener spiller en rolle til å bevare voldelig radikal islam, er det iranske regimet. Den andre mest utbredte gruppen blant sjiamuslimer, kalles tradisjonelt Batri sjiamuslimer. Disse deler ikke alltid vår oppfatning om de 12 Imamene, og de har positive holdninger til kalifene som drepte Profeten og hans Familie, tendenserer nær trosretningen ‘sunni islam’ og forsøker å skape en hybrid sekt som blander mellom de to hovedretningene. De ledende Batri sjiamuslimske autoritetsfigurene er Irans øverste leder Ali Khamenei, avdøde libanesiske Mohammad Hussein Fadlallah, avdøde irakiske Mohammad Baqir al-Sadr. Disse gruppene har dessuten menigheter i Oslo og er sympatiske med det iranske regimet. En av disse er Tauheed Islamic Centre. Vi tar også avstand fra ekstremister som refererte til seg selv som Rafida, som f.eks. de safavidiske sultanene, selv om disse begikk langt mindre kriminelle gjerninger i forhold til eksempelvis de ottomanske kalifene, men vi mener de likevel var kriminelle og handlet i strid med vår lære.


Inspirasjon til islamsk reform


- BK: Som jeg indikerte i min kronikk, er det ikke slik at jeg har et problem med min Gud eller Profet, eller at jeg mener Koranen inneholder feil som jeg ønsker å rette opp, eller at jeg ønsker å innføre nye elementer til islam. Islam-reformasjonen henter jeg inspirasjon til, fra beretningene til Profetens Familie, våre 12 Imamer, som i flere anledninger har påpekt at årsaken til islamsk terrorisme har sitt opphav hos kalifene Abu Bakr og Umar, og som i flere anledninger bekjempet denne ideologien ved å felle helligheten til dens grunnleggere. Derfor mener jeg at den eneste måten å overvinne voldelig radikal islam på, er å bekjempe den ideologisk ved å ta et radikalt oppgjør med grunnleggerne av denne ideologien, for da vil automatisk alle elementer de innførte til islam i ettertid, falle vekk. Samtidig mener jeg at majoriteten av muslimer må erstatte sine nåværende utbredte islamske rettskilder, med de sjiamuslimske kildene som beretter om Profeten og hans Familie, de 12 Imamer, og handle etter politikken til Profeten, hans rettmessige etterkommer Ali, og Alis etterkommer Hassan. Vi mener at disse er de eneste som handlet godt og rettskaffent overfor både muslimer og ikke-muslimer, opprettholdt sivile rettigheter, ga ytringsfrihet til politiske motstandere og religionskritikere, bidro til økonomisk velstand og velferd, og at de selv levde meget ydmyke liv og ofret egen behagelighet for at andre skulle ha det bedre enn dem selv, også annerledes-troende.


Politikeres og samfunnsaktørers rolle


- BK: I Norge-konteksten mener jeg det kreves flere tiltak fra politikeres side til å bekjempe radikalisering og hat blant grupper i samfunnet, muslimer som ikke-muslimer: oppfordre til dialog mellom fundamentalt uenige aktører og la enhver ytre sin mening; løse forskjeller og konflikter - uansett hvor sensitive og kontroversielle de er - gjennom dialog, ikke ved å skyve forskjeller som ild under teppet; endring av islam-pensumet som læres på skoler, da det er altfor overfladisk, naivt og unyansert, for å ikke nevne at de hendelser i islamsk historie som spiller en viktig rolle for våre kontemporære utfordringer, ikke læres om; unngå å stemple aktører som er forskjellige fra det mainstreame, som rasister, høyreekstreme, muslimhatere, slik som det eksempelvis gjøres urettferdig mot organisasjoner som Resett eller enkeltpersoner som Selbekk. Jeg er såklart fundamentalt uenig med disse, men min oppfatning er at de fleste av dem faktisk er i god tro om at islam er ditten-og-datten, og jeg mener at forskjeller må løses gjennom dialog og ikke uthenging.


Intervjuet ble ikke publisert av Nettavisen.

Rafida Norge

En assosiasjon som jobber med reform; opplysning; bekjempelse av militant-, terroristisk- og politisk islam; fremmer dialog, sameksistens og ytringsfrihet.

Kontakt

info@rafida.no

Postboks 4332 Nydalen
0402 OSLO

Følg

  • Facebook - White Circle
  • Twitter - White Circle
  • YouTube - White Circle
  • Instagram - White Circle

© 2020 Rafida Norge

Design: BULB Media