• Basel Kadem

Oppklaring rundt “ekstreme” ytringer


Foto: Privat.


Om ekstremisme og det offentlige ordskiftet


Ekstremisme er et relativt begrep; hva som er ekstremt eller ikke kommer an på øynene som ser. Det brukes som regel til å stigmatisere og forbindes med negativitet. En vanlig intellektuell felle er at man ikke tar til betraktning hvilken ideologi et individ går “ekstremt” i retning av; dersom en eksempelvis er ekstrem i retning av oppgjør mot falsum, urett, tyranni og terrorisme, er ikke en slik “ekstremisme” negativ, men vil tvert imot gagne menneskeheten.


Jeg har erfart at mine meningsmotstandere i polemikken, akademia og media aldri besvarer meg gjennom saklige motargumenter, men heller tyr til personangrep, latterliggjøring eller sabotasje-forsøk ved å beskylde meg for hat så de kan kneble min ytringsfrihet. Faktum er likevel at de ikke er i stand til å vise til ett eneste eksempel der jeg uttrykker hat mot annerledestroende; de tar sitater ut av kontekst og mistolker dem villedende.


På sosiale medier har jeg for lengst avklart tidligere “ekstreme” ytringer, men jeg har i det nylige fått en del tilbakemeldinger rundt disse, så jeg besluttet at det blir mer hensiktmessig å skrive et eget innlegg. Før jeg avklarer hva som lå bak enkelte tidligere ytringer, må jeg rette oppmerksomheten til at jeg innrømmer å ha uttalt meg upassende i flere sammenhenger; jeg er et feilbarlig menneske og innrømmer å ha tatt feil både i meninger og ytringer.


Disse ble ytret for mange år siden, da jeg var bosatt i England og samarbeidet med tv-kanalen Fadak TV. Per dags dato har jeg ingen formelle bånd til kanalen og dens spirituelle veileder, Sheikh Yasser al-Habib, selv om vi har flere sammenfallende interesser og mål.


“Kun Shi'a er muslimer”


Bilde: Skjermdump fra YouTube, kanal Fadak Norway (nedlagt).


Å si at kun sjiaer er muslimer indikerer at andre trosretninger ikke er det; de er vantro. Å referere til ‘sunni’ trosretningens følgere som vantro betegner kun at jf. ortodoks sjiaislam regnes ‘sunni’ trosretningen for å være en falsk og villedet versjon av islam. Det er en naturlig del av det å tilhøre en religion eller livssyn, å kunne tro og påstå at ens religion er den rette og at andres er falskt. Denne rettigheten gis av loven om ytrings- og religionsfrihet. Det ligger absolutt ikke noe hat mot annerledestroende i dette. Derfor har jeg intet problem med å leve side om side med f. Eks. salafister som anser meg for å være en kjetter, kristne som mener at jeg ikke vil oppnå frelse, eller ateister som anser meg for å være overtroisk. Vi må kunne sameksistere på tross av fundamentale ideologiske forskjeller.


Forskjellene mellom ulike muslimske trosretninger er så store at en må nærmest snakke om ulike religioner, og ikke trosretninger innenfor én og samme religion. Det er kun da en virkelig kan forstå de sekteriske skillene og konfliktene i den islamske verden som skjer på grunn av de. Dette ønsker majoriteten av muslimer i Vesten, samt det politisk korrekte media og akademia å dekke over; derfor presenterer “islam-eksperter” forskjellene mellom muslimer som minimale.


“Abu Bakr og Umar var horunger”


Bilde: Skjermdump fra YouTube, kanal Fadak Norway (nedlagt).


Jeg har blitt angrepet av andre muslimer for å ha uttalt meg slik. Muslimer som kritiserer slik språkbruk skyter likevel seg selv i foten, da Koranen selv bruker dette. Se f. Eks. 68:14 der begrepet ‘zaneem’ (horunge) blir brukt, og 24:3 der begrepet ‘zina’ (hor) blir brukt. Hor betyr kun illegitimt seksuelt samvær. Det disse muslimene egentlig kritiserer, er at jeg har brukt dette om deres aller helligste.

Som sagt har jeg uttalt meg upassende; Koranens språkbruk i enkelte steder må kontekstualiseres. Men for å oppklare bakgrunnen for valg av tittelen: dette var i forbindelse med at jeg drøftet kalifenes psykologiske disposisjoner. Kalifene vokste nemlig opp i sosialt nedsette forhold og var produkter av illegitime ekteskap; alt i alt styrket dette kalifenes mindreverdighetskompleks og dannet et maktbehov slik at de skulle kunne tilfredsstille psykologiske defekter gjennom å oppnå lederskap og bedrive tyranni og terrorisme.


“Å brenne fiender”


Bilde: Skjermdump fra YouTube, kanal Fadak Norway (nedlagt).


Tittelen på videoen representerer ikke innholdet. Som sagt har jeg uttalt meg upassende, spesielt da dette kan misforstås av naive og opportunister. Men for å oppklare bakgrunnen for videoen og tittelen: jeg snakket ikke om noen bokstavelig brenning av annerledestroende, men om en metaforisk “brenning” av individene som myrdet Ahl-ul-Bayt [1], i form av at disse individenes illusjonistiske hellighet blant muslimer faller vekk, som resultat av at deres ugjerninger avdekkes og muslimer veiledes til å ta avstand fra dem. Dette var i forbindelse med at jeg diskuterte beretninger knyttet til en profeti om at sjiamuslimenes 12. Imam vil bringe disse individene til live igjen og straffe dem for deres ugjerninger i de Siste Tider. Tittelen på videoen ble valgt etter inspirasjon av et sitat i en beretning av sjiamuslimenes 6. Imam, Ja'far al-Sadiq, der han tolker Koranske vers:


" 'Når (tiden for) løftet til de første kommer...' (17:6) Han sa: Når seieren for Hussain [2] (fred være med ham) kommer. '...skal vi sende mot dere tjenere av Oss som bærer stor kraft, som vil trenge inn i hjem...' (17:6) Det er et folk som Gud bringer før oppreisingen til Al-Qa'im [3] (fred være med ham) som ikke utelater en eneste fiende til Mohammeds Familie utenom at de brenner ham. '...og det var et løfte som ble holdt.' (17:6) " [4]


Jeg viste altså til en profeti om at en gruppe ville påta seg oppgaven å felle den illusjonistiske helligheten blant den islamske verden for kalifene, og hvordan dette kan sammenfalle med vår moderne tids fenomen der ulike grupper sjiamuslimer gjennom IT-revolusjonen og moderne medier "trenger inn" i hjem og forkynner sitt budskap.


Som sagt, var valg av tittel uansett upassende og misvisende, men det er likevel ingenting hatefullt mot annerledestroende som forkynnes. Riktignok er det hatefullt mot kalifene og deres ideologi. Det er en forskjell på hat mot f. Eks. nazismen og Hitler, og hat mot sivile, vanlige, villedete mennesker som sympatiserer med nazismen.


Fotnoter


[1] På arabisk: "Husets Folk", og refererer til Profeten Mohammed og hans utvalgte Familie.

[2] Sjiamuslimenes 3. Imam

[3] En tittel for sjiamuslimenes 12. Imam

[4] Qommi, Jafar bin Muhammed bin Qawlawayh (1417 H.). Kamil-uz-Ziyaraat (1. utgave). Qom: Mu'assasat Nashr al-Faqaha.