• Basel Kadem

Om Ramadan-måneden, helse og økonomien


Bilde: Pixabay.


Innledningsvis takker jeg meningsmotstander Hansen for et saklig innlegg når det er fristende å være emosjonelt ladet.

Om helse og immunitet

Som ikke-lærd innen helse og medisin ønsker jeg ikke uttale meg om noe jeg mangler tilstrekkelig kunnskap om. Det jeg dog kan si er at forlenget avståelse fra mat og drikke er en vanlig islamsk praksis selv utenfor måneden Ramadan, og det er en krysning av fysisk, psykisk, mental og spirituell trening.

Personlig erfarer jeg dette til å være styrkende for immunsystemet og helsa forøvrig, i praksis i form av: sykdom inntreffer meget sjeldent; økt utholdenhet; mindre søvnbehov; energimessig selvtilstrekkelighet og mindre behov for eksterne ressurser. Disse effektene styrkes også om praksisen gjøres sammen med andre anbefalte islamske praksiser som f. Eks. iskaldt bad, god hygiene, streng diett, avståelse fra usunn mat og drikke m.m.

Oppramset, og alt i alt, opplever jeg faste (dersom det gjøres riktig og sammen med andre praksiser) til å styrke immunsystemet, og dermed utgjør ikke tørre slimhinner under fasten en særlig trussel. Som sagt, er jeg ingen lærd innen feltet, og mine subjektive erfaringer alene bærer ikke nok empirisk verdi, men jeg nevner dette kun for å dele erfaringer som ikke samsvarer med hva enkelte eksperter kommer frem til.

Til sist må en påpeke at eksperimentell vitenskap er induksjonsbasert; en gjør et begrenset antall individuelle eksperimenter for å dedusere et felles element. Disse gjøres med de tilgjengelige midler en allerede besitter og basert som regel på allerede etablert kunnskap – som igjen følger samme nevnte prosedyre. Dessuten foregår ofte eksperimenter uten hensyn til alle eksterne faktorer (slik de jeg nevnte i ovennevnte paragraf).

En annen islam-tilnærming

Det finnes mange versjoner av islam, og jeg sier ofte at forskjellene mellom ulike trosretninger er så store at en må nærmest snakke om forskjellige religioner, og ikke kun trosretninger innenfor én og samme religion. For å fremheve en annen islam-tilnærming vil jeg i denne sammenheng se på islam eksklusivt i dimensjonen av den varianten jeg følger og anser for å være rett. Jeg har derfor ingen interesse å svare for IRN eller MDN. En favoritt blant umodne muslimer og samhold-fanatikere er å bruke hat- og sekterisme-kortet nettopp på grunn av dette. Men la oss ikke synke til slikt lavmål der vi driver avsporing og personangrep.

Sentralt i min retning er juridiske prinsipper om ubehagunngåelse og skadeunngåelse. Jeg skal ikke utdype disse, da det kan bli altfor teknisk, men det kommer av oversettelsen hva som ligger i dem. Blant funksjonene til disse prinsippene er at de kan – veldig forenklet – gi handlinger som primært er obligatorisk eller tillatt, en sekundær tittel som forbudt eller ikke obligatorisk, dersom det måtte foreligge ekstremt ubehag eller potensiell til skade ved handlingen. Disse prinsippene er gjeldende i alle rettsvitenskapens kapitler, og det er flere utslag av disse i fastekapittelet. Jf. min teologiske overbevisning, for å ha et juridisk rammeverk å forholde meg til, følger jeg en rettslærd. Blant hans meninger er eksempelvis at:

• det blir obligatorisk for en som frykter potensiell skade ved faste, å ikke faste

• det blir ikke obligatorisk å faste for en som ikke er i stand til det, som eldre, gravide, konstant tørste, ekstremt svake

• det blir ikke obligatorisk å faste for en som er i tvil om man kan faste eller ikke, men som blir fortalt av en ekspert at en ikke kan faste, selv om eksperten måtte være en ikke-muslimsk vantro lege

• det blir tillatt for en som ikke er i stand til å faste normalt uten å drikke vann grunnet eksempelvis sukkersyke, ekstrem tørste eller svakhet, å drikke vann under fasten

• i land (som Norge) der i enkelte årstider tiden fra daggry til etter solnedgang er lik eller overstiger 17.5 timer, klassifiseres slike lange dager som ekstraordinære og som ikke er i samsvar med meningene som ligger i begrepene dag og natt nevnt i rettskildene, som snarere omtaler ordinære dager og netter; dette begrunnes bl. a. til å tillate faste i samsvar med fastetiden i et fritt valgt ordinært islamsk område med ordinære dager og netter

Jeg ser ikke grunn til at fasting i måneden Ramadan avlyses i år, ei heller generelt. Ovennevnte regler er fullt tilpasselige i vestlige samfunn med en kapitalistisk økonomi. Sistnevnte bringer oss over til neste avsnitt.

Økonomien mangler insentiver for kriserobusthet og individets selvtilstrekkelighet

Dette avsnittet er del av et eget sofistikert tema i seg selv. Jeg liker som regel ikke hoppe fram til konklusjoner, men må ta høyde for plass. Jeg kan henvise til egen artikkel på Utrop der jeg i første omgang drøfter utfordringer overfor enkeltindividet i det etablerte økonomiske systemet.


Forenklet kan en påpeke at et av hovedproblemene ved den etablerte økonomien er at mennesket forbinder ressurser med penger eller hva som kan måles i penger, og at denne ressursen – penger – er det knapp tilgang på. Knappheten forutsetter konkurranse, og konkurranse intensiveres stadig i form av trender på individ- og samfunnsnivå og som danner økende krav til kompetanse og tilpasning. De blant oss som ikke er så heldige å ha blitt gitt eller har arvet en formue som gir oss finansiell selvtilstrekkelighet, er nødt til å tilby våre tjenester i arbeidsmarkedet på jakt etter en jobb. Bedrifters og staters forhandlingsmakt overfor arbeidsmarkedet, sett i sammenheng med stadig økende konkurranse og krav om tilpasning og underkastelse til arbeidsgivers krav, tvinger enkeltindividet til å utvanne egen identitet og overbevisninger av frykt for tap- eller uaksept til en inntektskilde i form av jobb.

Korona-pandemien slo til i midten av et allerede krevende system der de økonomisk svakeste rammes hardest. Selv ved pandemiens fravær vil de ekstreme utfordringene overfor enkeltindividet ikke opphøre; muslimske Fatima eller sikhiske Singh vil føle seg presset til å droppe henholdsvis hijaben eller turbanen for å bli akseptert til den ønskede stillingen. En trenger ikke gå så langt som å trekke disse som eksempler; utfordringene gjelder også overfor innvandrings- og islamkritiske etniske norske Knut, som må ta høyde for å ikke profilere seg gjennom f. Eks. SIAN eller skrive for Resett, slik at han ikke får konsekvenser på arbeidsplassen. Det er ikke mange år siden heksejakten Max Hermansen ble utsatt for av den norske stat og massemedier; mannen ble fremstilt som en folkefiende, fikk sparken fra en respektert stilling og måtte undergå sosial- og økonomisk ydmykelse foran en hel nasjon.

Poenget jeg vil fram til er at det politisk korrekte jantelov-befengte systemet i sammenheng med et defekt økonomisk system som ikke tilrettelegger nødvendige forutsetninger til finansiell frihet, selvstendighet og selvtilstrekkelighet for enkeltindividet, setter destruktive grenser for enkeltindividets handlingsrom, og skaper en alvorlig trussel ikke kun mot religiøse som vil praktisere sine ritualer som faste eller bestemt kleskode, men også individer som vil uttrykke sine meninger. Som representant i Ytringsfrihetsforbundet, regner jeg med at Hansen er klar over de destruktive effektene innskrenking av ytringsfriheten har, hvordan dette kan føre til negative populistiske frustrasjoner og eventuelle fysiske konfrontasjoner på gaten – fordi uenigheter ikke diskuteres eller omtales, men skyves som ild under teppet.


Det må være økonomien som tilpasses enkeltindividets medfødte og naturlige behov og instinkter til finansiell frihet, selvstendighet og selvstilstrekkelighet og muligheter til selvrealisering. Ikke det omvendte.


Opprinnelig publisert 27.04.2020 på Resett.

Rafida Norge

En assosiasjon som jobber med reform; opplysning; bekjempelse av militant-, terroristisk- og politisk islam; fremmer dialog, sameksistens og ytringsfrihet.

Kontakt

info@rafida.no

Postboks 4332 Nydalen
0402 OSLO

Følg

  • Facebook - White Circle
  • Twitter - White Circle
  • YouTube - White Circle
  • Instagram - White Circle

© 2020 Rafida Norge

Design: BULB Media