• Basel Kadem

Derfor trenger vi frie medier – i flertall


Bilde: Pixabay.


Vi lever i tider der vi ser en stadig mer negativ utvikling i form av mer hat, polarisering og tendenser til å være mer interessert i å skade motstanderen - med ord eller handling – istedenfor en vilje til sannhetssøken og å kritisere hverandre på en måte som utvanner sensitiviteten ved tabu, skaper mer forståelse og gjør oss til bedre mennesker.


For rundt et år siden, da jeg for første gang skrev for Resett og bidro med flere artikler om ytringsfrihet og behovet for et friere ordskifte, ble jeg sterkt kritisert av en tidligere bekjent kvinne med innvandrerbakgrunn. Det ble sagt noe rundt: «Hvorfor skriver du for Resett?! Vet du ikke at det er en høyreekstrem side?!»


Slike forestillinger er dessverre utbredte hos de fleste med innvandrerbakgrunn.


Hva er ekstremisme?


Ekstremisme er et relativt begrep; det tar kun hensyn til graden av hvorvidt noen holdninger er å anse som ytterliggående i en populasjon. Begrepet er absolutt irrelevant i faktapåstander og problemstillinger om hvor holdningene befinner seg på plassen mellom sannhet og falsum.


Den ihuga ateisten Sam Harris skal ha kudos for å sette dette i perspektiv. Han beskrev at religiøs ekstremisme i seg selv ikke er farlig, for det avhenger av religionen man tilhører; dersom en er tilhenger av en religion som oppfordrer til ikke-vold og fred, er det mindre å frykte fra den personen jo mer ekstrem han går i den retningen. Harris’ påstand kan også anvendes analogisk om en hvilken som helst ideologi. Derfor, jo mer en bevegelse går i ekstrem retning av en bredere arena for meningsutveksling, i en setting der vi samtidig respekterer hverandre som mennesker, er det nemlig mindre å frykte fra denne bevegelsen. Resett er ikke til å frykte.


Hat må takles fra roten


La oss – for argumentets skyld – si oss enige i at medier som Resett skaper incentiver til mer hat. Men vil demonisering av disse gjøre situasjonen bedre? Det er faktisk min overbevisning at de største medienes filtrering av informasjon og hvem som kommer til orde, som i det lange skaper forutsetninger til økt avstand og polarisering, og dermed større risiko for hat og vold.


Hat er ofte et resultat av frykt. Frykt skjer ved at en anser et element som truende overfor det man verdsetter. Frykt kan ofte være et resultat av uvitenhet og lav intelligens. Hvis man fortsetter å filtrere informasjon for den ordinære lekmannen, er det større risiko for at frykten vedvarer og øker. Hvis derimot medielandskapet blir mer fleksibelt og gjør det offentlige ordskiftet mer fritt, er det større sjanse for at frykten opphører, fordi den møtes med kunnskap og intellektuell stimulering. Dessuten har dialog og en fri meningsutveksling en spesiell egenverdi; hensikten er ikke nødvendigvis å overbevise den andre om at man har rett, men verdien ligger i at den kan redusere frykt og skape gjensidig tillit på tross av fundamentale uenigheter.


Kommentarfeltet – er det ødeleggende?


Jeg benytter meg nesten aldri av kommentarfeltet på Resett, og det er sjelden jeg av nysgjerrighet velger å lese hva som kommenteres. Noen mener at kommentarfeltet er ødeleggende for Resetts egenverdi som et fritt medium der alle kan bidra med skriverier i form av meningsartikler. Flere kommentarer rettet mot meg selv er faktisk angrep på spilleren istedenfor for ballen, og det er rikelig med generøse trollere som beskylder meg for å være en islamist, hatpredikant, at jeg sammenlignes med nazister og kommunister samt kommentarer med rasistiske motiv.


Likevel er kommentarfeltet er på en måte det som gjør Resett svært unikt, ved at en kan ytre seg både med fullt navn og bilde eller være anonym. Vi må vise forståelse for hvorfor mange velger å være anonyme. Det henger sammen med det økonomiske og politiske systemet i Norge, og Norden ellers.


Det råder en jantelov-kultur i sammenheng med en venstreside som gjennom eierskap av store medier og dominans i det akademiske og politiske feltet, skaper en ukultur der man frykter konsekvenser på arbeidsplassen, tap av økonomiske fordeler og ikke minst utsetter seg for personlig risiko på grunn av alliansene venstresiden har inngått med arabiske oljekalifater og aggressive muslimske bevegelser og fordelene disse blir gitt i Vesten.


Når informasjon eies av banker


Det er verdt å ha i bakhodet at de fleste massemediene er aksjeselskaper dannet for å skape profitt. Tjenestene de tilbyr er informasjon. Kapitalisme kombinert med demokrati går nemlig hånd i hånd på en måte som gir det «perfekte» grunnlaget for hva jeg kaller majoritetens tyranni. Med mye penger har man bedre forutsetninger til å selge informasjon, også i variert form – slik som underholdning og livsstil – og på en subtil måte drive ideologisk reklame. Da er man i stand til å påvirke mengder av mennesker med denne informasjonen, samtidig som man lever i et demokratisk system der de samme menneskene er ment å velge sine ledere.


Nylig ble Avisa Oslo lansert. Denne er eid av Amedia, som selv hevder å nå ut til 44% av Norges befolkning. Men hvem eier Amedia? Jeg avslutter med følgende sitat fra deres egen hjemmeside:


«Amedia AS eies av Amediastiftelsen, som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB for å eie selskapet.»


Det er mer enn noensinne før behov for friere medier – i flertall.


Opprinnelig publisert 11.12.2020 på Resett.

Rafida Norge

En assosiasjon som jobber med reform; opplysning; bekjempelse av militant-, terroristisk- og politisk islam; fremmer dialog, sameksistens og ytringsfrihet.

Kontakt

info@rafida.no

Postboks 4332 Nydalen
0402 OSLO

Følg

  • Facebook - White Circle
  • Twitter - White Circle
  • YouTube - White Circle
  • Instagram - White Circle

© 2020 Rafida Norge

Design: BULB Media